– Det er helt inn i hampen, sier formannen i dansk LO, Harald Børsting, til avisen Politiken om de nye reglene for arbeidstid.

For at direktivet skal bli lov, må det godkjennes av EU-parlamentet. Da vil det omfattes av EØS-avtalen og bli gjeldende også for Norge. Vedtaket kom etter en lang hestehandel og et dobbelt kompromiss der det slovenske EU-formannskapet også måtte likestille vikarer med fast ansatte.

Kritisk fagbevegelse

Kompromissforslaget tillater hvert enkelt medlemsland å modifisere sin lovgivning slik at arbeidsuka kan heves fra nåværende 48 timer til 60 timer generelt og 65 timer for spesielle grupper, som for eksempel leger. Tiden vil bli kalkulert ut fra et gjennomsnitt over tre måneder.

Den europeiske faglige samorganisasjonen (ETUC) sier avtalen om arbeidstid er helt uakseptabel, samtidig som den stiller seg positiv til det såkalte vikarbyrådirektivet.

Norsk LO stiller seg fullt ut bak det siste:

– At vikarer skal ha samme vilkår som fast ansatte fra dag én, er vi enige i. Det er veldig viktig, sier LOs mann i Brussel, Knut Arne Sanden, til Dagsavisen.

Når det gjelder arbeidstid, uttrykker han seg noe mer forsiktig enn ETUC.

– Vi er ikke fornøyd med det direktivet. Det er ikke bra nok, sier han.

ETUC vil i tiden som kommer bearbeide EU-parlamentet for å få til endringer.

Langvarig strid

Avtalen som EU-landenes arbeidsministere kom fram til natt til tirsdag, vil kunne sette punktum for en over tre år lang strid der Londons liberale økonomiske syn har stått mot Paris' krav på sosiale minimumsregler.

– Kompromissforslaget som avtalen bygger på inneholder både den nødvendige beskyttelsen for arbeidere og fleksibilitet for å organisere arbeidstiden, sa Slovenias arbeidsminister, Marjeta Cotman, etter det historiske kompromisset.

Spanias arbeidsminister, Celestino Corbacho, er uenig. Dette vil være et «tilbakeskritt for den sosiale agenda», mener han.

Det har vært sterk strid mellom de 27 medlemslandene om hvordan EUs arbeidsmarkedsregler skal være.

Overtid uten grenser

Storbritannia vil på den ene siden åpne opp for ubegrenset overtidsarbeid, mens Frankrike på den andre siden vil ha et tak på 48 timer i uka. På Frankrikes side sto fem land, Belgia, Hellas, Kypros, Spania og Ungarn, som alle krevde strengere regler for arbeidstiden. Også Italia har blokkert en utvidelse av arbeidsuka. Men med Silvio Berlusconi tilbake ved makten, var Italia det første landet som brøt fronten som forsvarte arbeidstakernes sosiale rettigheter.

Frankrikes holdning har vært at 48-timersuka beskytter arbeidstakerne mot utbytting og ulykker. I Storbritannia derimot har hver enkelt arbeidstaker siden 1993 «fritt» kunnet forhandle arbeidstiden med sin arbeidsgiver. Det vil medlemslandene også kunne velge i framtiden.

Det kan åpne for sosial dumping, mener kritikere: – Å la den enkelte arbeidstaker alene forhandle med arbeidsgiveren er å gi avkall på all historisk lovgivning og kollektiv sosial kamp, sier den spanske sosialistiske EU-parlamentarikeren Alejandro Cercas til avisen El País.

Gordisk knute

For å hogge over den gordiske knuten har det slovenske formannskapet i EU vært nødt til å gi vikarer samme lønns- og feriemessige regler som fast ansatte. Det har nemlig vært en merkesak for Frankrike å likestille de to kategoriene, mens Storbritannia har vært sterkt imot.

I EU-lovgivningen av 1993 slås det fast at det er arbeid selv om en person for eksempel har sovende vakt. To ganger har EU-domstolen gitt leger medhold i at den tid de sto til rådighet under tilkallingsvakter på sykehuset, skulle regnes som arbeidstid, selv om de aldri ble tilkalt i vaktperioden.

EU vil nå skille mellom inaktive og aktive timer på tilkallingsvakt. Heretter vil de timer en lege bruker på tilkallingsvakt, hvor han eller hun ikke blir tilkalt, ikke telle med i det ukentlige timetallet.

Storbritannia kan ifølge tirsdagens forslag få beholde sin lange arbeidstid, som har bygd på et unntak fra EU-loven av 1993, der maksimaltiden for en arbeidsuke begrenses til 48 timer.